Berge EnergiBerge Energi

Hva er en varmepumpe?

Bruk av varmpumpe
Varmepumpe kan brukes til oppvarming av bygninger og vann.

En varmepumpe utnytter energien i varmekilder ved at en side av varmepumpen blir varmere mens den andre siden blir kaldere. Den
vanligste varmepumpen vi har er kjøleskap som utnytter den kalde
siden av en varmepumpe mens den varme siden er på baksiden av kjøleskapet.

Pumpe

Varmepumper kan utnytte varmekilder med temperaturer under 0°C, men den fungerer bedre desto høyere temperatur varmekilden har og jo lavere temperatur den skal levere på den varme siden. Varmekilder kan være varme fra luft, jord, berggrunn, sjøvann og ferskvann.

Varmepumpetyper
Det finnes mange forskjellige varmepumpetyper. De vanligste typene brukt i Norden er av typen Uteluft varmepumpe (luft til luft). Disse pumpene er forholdsvis rimelig i montering og gir en raskere investeringsinnsparelse enn andre typer. Hvilken man velger er avhengig av investeringkostnader, tilgjengelig varmekilde og varmedistribusjonssystem.

Les mer om:

Hvorfor velge varmepumpe?

Varmepumpe gir behagelig oppvarming og lavere strømutgifter.
En varmepumpe gir deg varme til boligen din. Kjøp av varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men gir lavere strømutgifter

til oppvarming av din bolig. Slik vil du fort tjene inn investeringskostnaden.

Bedre inneklima
Varmepumpen skaper omrøring på inneluft slik at varmen spres effektivt. Varmepumpen kan fungere som kjøleanlegg om sommeren. Enkelte modeller har også filter for å rense luft for støv og pollen.

Sparer energi
Det sterkeste argumentet for å velge en varmepumpe er energisparing: Du kan spare mellom 30-70 % av strømmen som brukes til oppvarming av boligen.

Sparer penger

En varmepumpe kan levere varme til 1/3 av prisen sammenliknet med kun elektrisk oppvarming. Det du sparer på lavere strømutgifter, er med på å spare inn investeringskostnadene knyttet til varmepumpen. En varmepumpes lønnsomhet er naturligvis avhengig av boligens størrelse, utforming, oppvarmingssystem, type varmepumpe og forutsetninger for installering av varmepumpe i naturen rundt der boligen ligger.

Sparer miljøet
Som du kanskje vet, medfører strømunderskuddet at vi hvert år må importere store mengder strøm fra utlandet. En vesentlig andel av denne strømmen kommer fra atomkraftverk og forurensende kullkraftverk omkring i Europa. Bruk av varmepumper vil redusere strømforbruket og dermed dempe behovet for import av strøm.

Hvordan monteres den?

Hvilke boliger passer for luft/luft varmepumper?

Luft/luft varmepumper kan monteres i alle typer eneboliger, tomannsboliger og rekkehus.

MiljoFor at en luft/luft varmepumpe skal være lønnsom bør boligen ha en åpen planløsning for de rommene som brukes mest i boligen, slik at varmluften kan spres fritt rundt. Besparelsen for en vanlig enebolig med årlig energiforbruk på 25.000 kWh og en strømpris på 75 øre/kWh vil kunne være på inntil 6.000 kWh el 4.500 kr per år. Da har vi tatt utgangspunkt i at 60 prosent av det årlige energiforbruket går til oppvarming, og at man ved bruk av luft/luft varmepumpe vil kunne redusere energibehovet til oppvarming med 30 – 70 prosent.

Man vinner mest på å installere Luft/luft varmepumpe dersom det årlige energiforbruket er over 20.000 kWh.


Plassering
 

Innedelen: Boligen bør ha en åpen planløsning for de rommene som brukes mest i boligen. Fordi innedelen bare er en punktoppvarmingskilde, bør varmluft kunne spres videre til andre rom noenlunde fritt. Om huset er i to eller flere plan, kan resultatet likevel bli bra, dersom innedelen f.eks. plasseres på nederste plan i boligen i nærheten av en åpen trapp. Det er også mulig å installere flere inneenheter. Vi vil hjelpe deg med å finne gunstigste plassering og valg av type innedel(er). Både inne- og utedelen gir fra seg noe støy. Selv om innedelen har blitt mer stillegående de senere år, anbefales det å tenke grundig igjennom hvor den skal plasseres både mht. varmefordeling og støy i oppholdssoner. Vi gir deg også muligheten til å besøke oss for å både se og høre vårt utvalg. Noen pumper er meget stillegående med en driftsstøy på ned til bare 26dB.

Ved reversering av varmepumpen om sommeren (kjøling), vil fuktighet i luft kondensere til vann på innedelen. Sjekk derfor at innedelen
er utstyrt med hensiktsmessig drenering.

Utedelen: Riktig plassering av utedelen er vesentlig for problemfri drift og et godt energispareresultat på lang sikt. Utedelen lager vibrasjonsstøy, det anbefales derfor at den ikke festes til utvendig kledning, men i stedet plasseres stående på et stativ på bakken eller festes til grunnmur. Sørg også for god drenering vekk fra huset for vannet som utfelles ved avriming av utedelen. Utedelen bør dessuten plasseres mest mulig skjermet mot nedbør og vind. Vi har også spesielle hus som utedelen kan bygges inn i for et penere resultat.
NB! Bygg aldri inn utedelen selv. Dette må gjøres av fagfolk.

Hvordan virker den?

Slik virker en varmepumpe
Varme strømmer naturlig fra steder med høy temperatur til lav temperatur (eks. varm kaffekopp vil etter 30 minutter være kald). Ved hjelp av en varmepumpe kan vi få det motsatte til å skje: I en varmpumpe overføres varme fra kalde omgivelser til varme omgivelser.

Når en væske fordamper (går fra væske til gass), må det tilføres energi, og når en gass kondenserer til væske, vil det avgis energi. Det er energien som avgis når en gass kondenserer, som utnyttes i en varmepumpe.

En varmepumpe inneholder en væske/gass som lett lar seg fordampe og kondensere. Væsken kalles ofte et medium fordi den veksler mellom å være væske og gass. Når væsken avgir energi ved kondensasjon, blir varmen utnyttet til oppvarming. Når gassen fordamper og trenger energi, utnyttes varmen i varmekilden. Væsken/gassen i en varmepumpe sirkulerer mellom varmekilden der den henter energi/varme og distribusjonssystemet der væsken avgir varme.

For å få væsken til å fordampe og komprimere må det tilføres energi, og de fleste varmepumper drives av elektriske motorer. Vanligvis tilføres en del elektrisitet for to til fire deler varme som tas ut av en varmepumpe.

Varmepumpen har en varmefaktor som tilsvarer hvor mange deler varme (i kWh) man får ut i forhold til hvor mange deler elektrisitet (i kWh) som tilføres. En varmepumpe har bedre varmefaktor desto høyere temperatur varmekilden har og jo lavere temperatur som avgis til varmesystemet.

Miljømessige forhold
Den største miljøpåvirkningen som varmepumper har er kuldemediene (væsken i varmepumpen) som benyttes i varmepumpen. Væsken (mediet) som sirkulerer i en varmepumpe må kunne fordampes og kondenseres under passende trykk og temperatur. Tidligere brukte man ozonskadelige kuldemedier som KFK og HKFK.

Hvis varmepumper lekker, vil dette skade ozonlaget. Derfor har man gått bort fra KFK og HKFK, og i dag benyttes HFK, i tillegg til naturlige medier. HFK er i dag mest brukt i varmepumper, så vel som i resten av kjølebransjen. HFK er halokarboner som består av hydrogen, fluor og karbon. Det er ikke en så stabil forbindelse som KFK og HKFK og har kortere levetid i atmosfæren. Siden HFK ikke inneholder klor, bryter det ikke ned ozonlaget. Ulempen er at HFK bidrar til drivhuseffekten, og de ulike HFK har et drivhuspotensiale i størrelsesorden noen tusen i forhold til CO2 som er referansenivået med 1.  HFK er derfor fra 01.01.03 pålagt miljøavgift i forbindelse med Kyotoprotokollen. Miljøavgiften beløper seg til noen hundre kroner for en varmepumpe for et bolighus, og utgjør derfor ikke den store kostnaden i en privat varmepumpeinvestering.

Ved bruk av luftvarmepumpe er det sjelden at det blir noen merkbar lokal miljøpåvirkning.